Hvor blir tikkingen av?
I dag fyllte jeg ut siste professor evalueringen for i år, noe vi gjør på slutten av hvert semester, og fra å evaluere professoren hoppet jeg glatt over til å evaluere meg selv da det gikk opp for meg at det også var siste gang jeg krysset av 20-25 feltet i alder. Neste semester er jeg i 26-30 gruppen, feltet som hadde hett ”what the hell is your wrinkly butt still doing in college?” hadde det bare ikke tatt så stor plass.
Om ti år skal jeg ha mitt første barn, er ideen jeg har pushet foran meg i fem år allerede. Det er alltid om ti år. Forskjellen er bare at da hadde jeg vært 30 om ti år, nå blir jeg 35, minst. Mange av vennene mine hjemmefra har barn allerede. Det har vært greit nok det, litt rart helt med det samme, men når jeg kom meg hjem og møtte dem med mage eller en nyfødt, så var det det naturligste i verden. Og det er jo en fin alder å få barn når man har hatt samme kjæreste lenge og har jobbet en stund allerede.
Det var når den første av oss andre, vi som flyttet ut av bygda og tok høyere utdanning, ble gravid, at det ble rart igjen.
Jeg setter meg ned og lytter. Lukker øynene og kjenner godt etter. Jeg hører trafikk i det fjerne, et fly, knirking i treverket på huset. Ellers er det stille. Min biologiske klokke har ikke startet ennå, jeg hører ikke en gang en svak tikking i det fjerne, det er fullstendig stillhet. Jeg som er barnevakt så ofte jeg har sjansen, og forguder mine små søskenbarn. Kanskje er det fordi jeg fortsatt har et stort barn inne i meg? For klar til å bli mamma føler jeg meg absolutt ikke. Jeg liker ideen om å ha en familie, det virker bare så alt for fjernt akkurat nå.
Du ler kanskje litt nå, gruble over sånt når jeg er bare 25 liksom. Jeg skjønner at det er en smule tåpelig, men samtidig er det rart når så mange er der allerede. Det føles som jeg henger så langt etter. Jeg har blitt kjedeligere enn de fleste småbarnsmammaer, uten å ha det som unnskyldning. Føler meg ganske ferdig med festing og å gå ut, innmari gøy en gang i blandt, men for tiden får jeg mer igjen av å være seriøs. Likevel er det jeg som er immun mot verpesyken. Noen stresser over at den biologiske klokken har tikket for lenge, jeg bekymrer meg litt over å ikke ha en.
Hm, akkurat det med den biologiske klokken, den tenker jeg at kommer etterhvert, i alle fall ikke før man har passert 30. Selv er jeg snart 22, og har alltid sagt at jeg skal få barn før jeg er 25. Det er bare litt over 3 år til, og jeg er absolutt ikke klar for noe mamma-rolle! Har hund og katt, og det får holde for en stund! Jeg skal ha barn, bare ikke ENDA! Jeg føler alle andre på min alder får barn nå for tiden. Flere jeg har gått på skole med, og hun som var barndoms-bestevenninnen min fikk barn rundt 17.mai i år. Første jenta i gjengen vår, har termin i januar, så jeg føler meg litt utenfor. Men jeg har så mye å gjøre før jeg kan ta meg tid til å bli mamma. Men så tenker jeg som så at “blir jeg gravid, så får jeg bare bli det”. Jeg er flink å bruke prevensjon enda. Tror jeg…
Elisabeth
desember 7, 2007
Jeg tipper den tikkingen kommer når du er klar, jeg. I mellomtiden synes jeg du skal sørge for å nyte den gjenværende tiden som barnløs, så vi mødrene kan leve litt gjennom deg. *ego*
Lin
desember 7, 2007
Elisabeth: 25 høres så voksent og langt frem i tid ut, helt til du er der, tipper det fortsatt er fem år igjen da
Hund og katt er mer ansvar enn en liten chinchilla, så sånn sett har du kommet lengre enn meg.
Lin: Haha, leve gjennom meg du. Jeg gjør ikke annet enn skole, jobb, jobb, jobb, lekser, fra tidlig morgen til kveld for tiden.
Det er kanskje litt av problemet også, hadde jeg hatt barn nå er det mulig de ikke hadde ant hvordan jeg så ut en gang.
Tror nesten jeg er ganske ferdig med å være ung, men at jeg likevel trenger mer tid til å forberede voksentilværelsen. I et midt imellom stadie, fordi jeg har for store forventninger til voksenlivet kanskje. Vil så gjerne gjøre det bra da, at jeg stresser meg halvt ihjel nå for å gjøre det beste ut av mulighetene jeg har nå.
Minneapolise
desember 7, 2007
Urk, disse gratisthemene. Håper du får fylt tomrommene rundt på sida litt bedre.
Hvorfor er har kommentarskrivefeltet svart bakgrunn når ingenting annet har det?
Jeg har for tiden gitt opp design på sida mi, utsetter det til en gang jeg har bedre tid. Kanskje jeg blir å kjøpe muligheten til å endre ting selv etter hvert.
Sigurd
desember 8, 2007