Verdt å se og høre

Konsert: Utrolig, men sant, kjæresten er ikke den eneste Minnesota-mannen med ekstra god smak (her burde du automatisk trekke konklusjonen har funnet seg norsk dame). Kevin Steinman er for tiden i Norge med Ina-en sin og slapper av etter USA turne. Likevel, i anledning Valentines Day, holder han sin første konsert i Norge - helt gratis, på Cafe Con Bar i Oslo (21.00 - 22.30). Mer info finner du på facebook. Så om du har date for valentines eller ikke, nå har du uansett muligheten for en kjempefin kveld.

Når jeg først er i gang med anbefalinger kan jeg like godt slenge med noen filmer du absolutt burde plukke opp:

The Hunting Party: Basert på en sann historie (men som de sier på slutten, bare de utroligste delene er fullstendig korrekte), om fem journalister som bestemmer seg for å finne verdens mest ettersøkte krigsforbryter, “the Fox”, i Bosnia like etter krigen. I filmen er de redusert til tre. En alkoholisert tidligere topp utenriks-journalist (Richard Gere) som mistet jobben etter et mentalt sammenbrudd under direktesending mange år tidligere, hans kameramann som i ettertid har en lovende karriere med piker vin og sang, og den nyutdannede sønnen til sjefen i tv-kanalen.  Jeg vil ikke avsløre hva som skjer, men det er absolutt noe man kan sette i sammenheng med den hittil ikke spesielt vellykkede jakten på Bin Laden. Og filmen er morsom og underholdende hele veien, overraskende bra.

The Namesake: Dette er ikke filmen man ser med en haug av venner bare for å bli underholdt, men likevel en man er glad for å ha sett. En film som får deg til å tenke litt, og kanskje forstå bedre. Det handler om å være en del av to kulturer, Indiske Ashoke bor allerede i USA, og tar etterhvert med seg Ashima, hans kone etter et halvarrangert ekteskap, som ikke finner seg like godt til rette. Etterhvert får de barna Gogol og Sonia, som vokser opp til å bli litt mer vesterniserte enn foreldrene skulle ønske. En tragisk hendelse forandrer dem alle, spesielt Gogol  (spilles av Kal Penn, Kutner i de nyeste episodene av House, sikle), og her vil jeg igjen ikke avsløre for mye. Alt i alt en nydelig film (og den kan virke langdryg i begynnelsen, men tar seg veldig opp etterhvert, så ikke døm for tidlig).

Across the Universe:  Denne trenger kanskje ikke nærmere introdusjon, en musical med sanger utelukkende av the Beatles. Så feelgood som det kan bli. Og så gir den litt innsikt i å være ung i USA på 60 tallet (det passet spesielt bra at jeg akkurat har lest Jack Kerouac: “On the Road”). Denne kommer jeg til å se mange ganger, og deler av sountracket er allerede på ipoden.