Det kommer selvfølgelig an på hvem som sier det, man bør kjenne en person godt før man uttaler seg om sånt.

Hadde noen kalt meg sosiopat hadde jeg ikke tatt det så seriøst tror jeg, selv om det faktisk kunne vært tilfelle.
Folk klarer ikke å observere seg selv

Konrad: Riktig, men som med andre kroniske lidelser, som f.eks bipolar, så kan man vel gjøre det beste ut av det i det minste? (vil gjerne at det skal finnes litt håp).

Teo&Tao: Den beskrivelsen likte jeg, og det stemmer veldig med mitt inntrykk. Og takk for boktips.

Lin: Det høres veldig riktig ut.

phalloides: Som i mange diagnoser med stigma forandret navnet seg over tid. I Boston var jeg au pair for en jente som hadde fått diagnosen “moderately retarded” som liten. Nå gikk hun under “special needs”. Hva som var i veien med henne hadde ikke forandret seg, men retarded hadde blitt et skjellsord.

Når det kommer til psykopat er sosiopat det nye ordet sånn jeg har forstått det.

Det kan ofte lønne seg å være narsissist i vår verden, men sånn blir det vel lett naturlig. Men uansett hvor mye man oppnår ved å være det, så blir man ikke lykkelig av det, så sånn sett trekker man ikke lengste strået allikevel.

groftekanten: En psykopat har ofte full kontroll på en situasjon, som for offeret er nye og ukjent. Det beste er som du sier å komme seg unna og få det på avstand. Skulle man prøve å si det som det er så er psykopaten god på å være ekstra hyggelig mot andre mens det pågår, så da taper man lett uansett hvor rett man har.
Det er skummelt at mennesker kan være så intelligente, og så bare bruke det negativt.

Med forbehold om at jeg har husket det riktig.

Jeg vil anbefale deg boka “Psykopat? - Historier fra virkeligheten”, skrevet av psykolog Lisbeth F. Brudal. Den kom ut på Fagbokforlaget i fjor og er en svært informativ, lettlest og tankevekkende gjennomgang av psykopatbegrepet og det vi kaller “psykopatiske trekk”.

Brudal beskriver den ikke-kriminelle psykopaten som et hus hvor det ikke er lys i noen vinduer. De er ikke onde, men de er tomme.

Hilsen Ivar

Viktig å huske at dette ikke er sykdommer som kan kureres, men permanente trekk ved personen (”personlighetsavvik”).

Psykopater finnes det også mange av. Og enda flere kan ha enkelte psykopatiske trekk. Men det er også mange som bruker dette ordet for mye. Noen liker å stemple meningsmotstandere som psykopater. Det er lett å tenke at folk vi er i konflikt med, må være både kalde, manipulerende, oppfarende, ufølsomme, egosentriske, overfladiske og ute av stand til å unnskylde seg. Dette er vanlige ting å tenke om folk vi krangler med, og det er hele syv av punktene på lista i PCL-R systemet.

Derfor foreslår jeg at vi leser om psykopater, og tenker på hva en psykopat er, men at vi ikke bruker noen sjekkliste når vi omgås våre medmennesker. Bruk heller høflighet, tålmodighet og tilgivelse. Viser det seg at dette ikke funker på noen vi møter, kan vi unngå dem i fremtida. Først når folk insisterer på å forfølge og plage oss, er det verdt å tenke på dem som farlig syke.

Høflighet, tålmodighet og tilgivelse er de beste redskapene i omgang med alminnelige folk.