Anathema: Det er det jeg føler, at for hver person som gjør det, så blir det litt enklere for neste
Jeg har nok omsorgsgener i meg, men jeg mener at det ikke skal bety at man må gjøre karriere av det. Det finnes jo mange gutter som er omsorgsfulle, uten at det blir forventet at det skal brukes til et omsorgsyrke (lege derimot, eller noe annet prestisjefylt, kan man heller sikte mot da).

Rigmor: Det er absolutt forskjeller i hvordan man blir oppfattet ennå, men samtidig synes jeg vi har kommet langt på kort tid. Det at vi nå har kvinnelige ledere er med på å endre vår oppfatning av hvilket kjønn en leder skal være, og jeg er muligens naiv, men jeg tror utviklingen vil fortsette i positiv retning.
Her i huset er det jeg som dreper insekter og lignende, kjæresten er ikke redd for dem, men nekter å ta livet av noe og bærer dem heller ut.

Jenter som deg, som bryter med tradisjonelle yrkesvalg og lykkes, er med på å bringe likestillingen videre. Gratulerer med gårsdagen!

Det er nok ennå et stykke igjen, ja… triste argumenter de kom med i klassen din, men jeg tror nok ikke det er spesielt unikt, dessverre.

Petter: Takk Jeg satt og måpte gjennom mesteparten av debatten. Det rareste var at disse jentene som snakket seg varm om hvor biologisk forskjellig vi var, var veldig skoleflinke, gode på å argumentere, og rett og slett av typen som tok “stor plass”. I debatten irriterte det meg at de pratet og pratet når de hadde ordet, bare for å rekke opp hånda igjen så fort de ble avbrutt, andre slapp ikke til med mindre man hadde veldig god hukommelse for hva man skulle si. Det stemte ikke helt med sånn jenter skulle være biologisk sett. Dette var langt fra alle i klassa, hva resten tenkte aner jeg ikke, men jeg hørte ikke protester i alle fall.

Eugenie, Undre, Lin: Tusen takk, jeg hadde virkelig ikke ventet at denne skulle bli ferdiglest noe særlig, så det er ekstra hyggelig med sånne fine kommentarer!

Fr.Martinsen: Det var veldig vanskelig å skjønne at en jente som kunne bli en grei frisør ikke gledet seg over tanken på å gjøre det hver dag. Jeg tipper jeg hadde hatt det gøy første uka, og så etterhvert blitt gal av mangelen på utfordringer, men jeg har vært forsiktig med å si for høyt at jeg absolutt ikke kunne tenke meg å være frisør. Jeg tror at om jeg som jente hadde sagt det kunne det lett tolkes som at jeg mener frisøryrket ikke er bra nok. Sier derimot en gutt at han aldri i livet ville hatt å klippe hår som jobb, så hadde det vært noe annet, noe naturlig og selvfølgelig.

Vi har jo kjønnsfilteret på hele veien når vi ser verden uten å reflektere så mye over det som regel.