Facebook er bra for selvtilliten!

Facebook profil har jeg hatt siden jeg begynte på skolen her borte for tre år siden, det var aldri en big deal, men noe alle studentene hadde. Facebook var bare facebook, et sted å holde kontakten med andre studenter. Jeg satt derfor forundret og lettere lattermild tilbake og så på da nettstedet gjorde sitt inntog i Norge og plutselig var det beste som hadde hendt norske journalister siden orderud-saken, og en hakket større trussel for samfunnet enn voldtekstbølgen i Oslo. For alle vet jo at voldtekter kan unngås om jenter bare lar være å gå med korte skjørt og tar med anstand over alt som seg hør og bør, facebook epidemien derimot var det verre med. Var man først smittet var det ingen vei tilbake. Man kom garantert til å legge ut fylle-og/eller nakenbilder av seg selv, helst naken i fylla i tvilsom positur, og helst fra en dag man hadde skulket jobb, noe man ikke kan unngå å skrive som kommentar under bildet så det ikke er noen som helst tvil om at det er sånt man gjør i arbeidstiden. Så kommer selvfølgelig sjefen tuslende innom profilen, som jo alle uten unntak har gjort åpen for hvem som helst, vips er man uten jobb, og bor snart i en pappeske under en bro hvor man slukker sorgene og fantaserer om hvor fint livet var før Facebook tok over. Facebook ja, det høres så uskyldig ut å skulle finne venner og kjente, men har man først opprettet en profil er det ingen vei tilbake, beware!

Så viste det seg at det norske folk ikke stoler blindt på media, sjokk, og opprettet profiler i fleng allikevel. Etterhvert som det ble tydelig at folk overlevde, og det til og med til tross for de irriterende dingsene som dukket opp etterhvert, så hadde ikke disse skrekk-overskriftene særlig effekt. En stund gikk man over til hvilken kjendis har hvilken annen kjendis på vennelista, men selv det holder ikke i lengden, og facebook debatten har dabbet av. Jeg har likevel til gode å se en positiv overskrift om facebook, så da tok jeg likegodt jobben selv.

For når man bor på ett annet kontinent og ikke har sett familie og venner og kjente i Norge på minst ett og et halvt år, og man hvert år er sikker på at nå er det vel ingen som husker hvem Elise var lenger. Da er Facebook din beste venn! Søte Facebook som forteller hele verden at det er din bursdag akkurat i dag, og det plutselig viser seg at en hel haug mennesker bryr seg nok til å skrive noen ord. Gårsdagen var fantastisk fin, jeg kunne ikke fått en bedre gave enn alle meldingene og telefonene og andre hilsenene som fikk meg til å føle meg satt pris på. Så med mindre man er en komplett idiot, er facebook genialt, en gave for selvtilliten!