Mobilbrukere de nye… what?

Det var en fin vårdag på videregående og vi ante fred og ingen fare da klasseforstanderen kommer heseblesende inn. Vi skjønner dog fort at selv om det er kunsthistorie som står på timeplanen, så har vi i dag langt viktigere temaer å diskutere. Hun hadde nemlig tatt bussen til skolen, og det hadde vært den frykteligste opplevelse. Og det var ikke første gangen hun opplevde det, neida, det fantes ikke håp for verden lengre. Det hadde tatt helt av! I setet foran henne hadde det sittet en høylytt kvinne og skravlet i mobiltelefonen. Hele veien og uten hensyn til sine medpassasjerer. Noe mer forstyrrende kunne hun ikke tenke seg, og det hadde vært såå slitsomt. Jeg tror ikke det slo henne at denne tiraden sannsynligvis var like lang og høylytt, og hadde minst like mange ufrivillige lyttere.

Etterhvert er det mulig å slippe så vidt til, og da hun foreslår en lov mot å prate i mobilen på offentlig transportmidler, spør noen forsiktig “Hva med samtaler mellom passasjerer da?”. Nei det var slettes ikke det samme mente vår klasseforstander, samtaler måtte være lov, og dette kvinnemennesket hadde dessuten vært svært så høylytt. Med en klasse full av aktive mobilbrukere fikk hun ikke akkurat den støtten hun hadde forventet, og hun blir mer og mer hissig ettersom hun må svare for seg når det hun sier ikke gir helt mening. “Men hva om den samme høylytte dama hadde pratet med en medpassasjer istedet, hadde ikke det vært like forstyrrende, om ikke mer?” spør noen (ok, det er mulig det var meg). “Nei men da får man jo med seg hva som blir sagt tilbake!” kommer det kjapt fra læreren, og med ett blir det stille i det hun skjønner at hun har forsnakket seg litt. “På tide med litt fagstoff nå folkens!”

“Er mobilbrukere de nye røykerne?” spør dagbladet, i kjent nettavis stil (jeg har ikke hatt tilgang til papirutgaver på en stund, men jeg lever i håpet om at det ikke er fullt så ille).

En by i Østerrike har innført påbud om lydløs mobil på offentlige transportmidler. Hvordan dagbladet har kommet derfra til at mobilbrukere er de nye røykerne må gudene vite. Men Pssst, Diana Badi *viske i øret*: Røyk er helseskadelig for en selv og andre. Når man endelig har lover som beskytter mot passiv røyking så har det med at ingen burde måtte sette helsen i fare på grunn av andres valg. Ser du forskjellen nå? *visking over*

Nå burde man selvfølgelig ta hensyn til andre uansett om man prater i mobil eller med medpassasjerer. Men uansett hvor skingrende stemme man har, så er den ikke en fare for omgivelsene. Og med mindre man er av den særdeles nysgjerrige sorten, så er ikke mobilskravling noe verre enn vanlig skravling. Det koker ned til at ingen er allergisk mot andres mobilprat, og det er stor forskjell på en hyggelig uforstyrret reise, og en reise som ikke er helseskadelig. Å ha krav på det siste skulle bare mangle.