Er du en feminist?
(Av Kamikaze)
Rødstrømpen (femi sapiens) har hår på bena, mellom bena og under armene. Og sikkert en hel del andre steder også, men det er det ingen som har orket å undersøke. Hun har fire armer ettersom alle BH’ene ble brent på bål for 40 år siden, og beskrives gjerne som støgg. Rødstrømpen har mange likhetstrekk med yeti, både når det gjelder kroppsbehåring, evne til å innta hovedrollen i skrekkhistorier, og fordi ingen kan bevise at noen av dem faktisk eksisterer.
Er du en feminist? Dette spørsmålet har jeg svart på mange ganger, og svaret varierer fortsatt. Jeg synes kjønnene skal likestilles på alle fronter, og ettersom jeg er en dame ivrer jeg litt ekstra for at mitt eget kjønn ikke skal stå tilbake for andre. Ergo burde jeg havne rett i feminist-boksen. Og det gjør jeg også, når andre får sette merkelappene. Men selv hopper jeg ikke like frivillig nedi. Ikke fordi det er et “belastet” ord, men fordi det ikke lenger dekker det jeg mener om saken.
Noe av det fineste som har skjedd i landet mitt de siste årene, er at man har begynt å diskutere kjønn og likestilling igjen. For fem år siden leste jeg svenske aviser fordi jeg likte de feministiske kronikkene; nå kan jeg diskutere kjønn også i Norge uten å bli stemplet som hysterisk. På et punkt har vi gått forbi både svenskene og resten av verden; nemlig når det gjelder å flytte fokus fra kvinnekamp til kjønnskamp. Vi har begynt å diskutere mannsrollen; hvilken rolle den spiller i forhold til psykisk helse, kriminalitet, nære relasjoner og familieliv; og hvordan den påvirker likestilling mellom kjønnene. Vi har innsett at begge kjønn både har noe å vinne, og noe å tape på økt likestilling. Vi har begynt å spille spørsmål om hva kjønn er, og hvorvidt det skal få lov til å påvirke hvem du får være glad i, hvordan du får være glad i dem, og hvorvidt du får lov til å skaffe barn med statens hjelp.
Disse spørsmålene og problemene er selve nøkkelen til likestilling: Hva er kjønn og hva skal det få lov til å bestemme i samfunnet vårt og i livet mitt?
Derfor strekker ikke ordet kvinnekamp til lenger. Vi er midt i en kjønnskamp.
(kamikaze vil gjerne takke Minneapolise for besøket; det var veldig gøy å få teste blogglivet! Nu skal vi i tenkeboksen en tur, hvis jeg kommer ut igjen så kanskje det dukker opp en kazeblogg at a location near you innen overskuelig fremtid!)
På mange måter syns jeg betegnelsen kjønn burde fjernes. Jeg kjenner menn som føler seg som kvinner, kvinner som ønsker å bli menn og mennesker som føler seg verken eller. Vi er mennesker alle sammen, og det burde i mange tilfeller holde.
De nærmest obligatoriske kjønnsrollene har jeg også lite til overs for, de skaper bare fordommer. Menn skal være tøffe og maskuline, mens kvinner skal være omsorgsfulle og yndige.
Jeg har siden ganske liten aldri passet inn i den mannlige kjønnsrollen, og jeg trives med det mennesket jeg er. Jeg er en mann, rent fysisk, men vil ikke påstå jeg er en mann slik samfunnet definerer mannen.
Joakim
juli 30, 2008
Enig i at kvinnekamp ikke strekker til, fordi det kan like gjerne gjelde menn.
Jeg tror både kvinner og menn har vært redd for å diskutere forskjellene melom kjønnene. Kvinner og menn har forskjellige måter å opptre på og det tror jeg ikke blir enkelt å forandre på, det betyr selvsakt ikke ar den ene er bedre enn den andre, men vi må akseptere forskjellene mellom folk.
Einar
juli 30, 2008
Hvis jeg forstår deg rett, og det håper jeg at jeg gjør, er dette første gang jeg ser dette poenget framført av en kvinne. Takk =)
Thomas
juli 30, 2008
Og kudos. Jeg glemte å slenge på kudos. Kudos kudos kudos!
Thomas
juli 30, 2008
JA! Det er jeg definitivt
Eirik Faret Sakariassen
juli 30, 2008
Godt skrevet og tenkt, Kamikaze. Ikke tenk for lenge, da – og fortell her hos Minneapolise hvor vi finner deg!
Lilja
juli 30, 2008
Joakim: Jeg kunne ikke si det bedre selv. Hvis man ser bort fra ytre faktorer, er jeg visst en mann, med tanke på hvordan hjernen min oppfører seg. Så jeg håper vi klarer å fortsette trenden med at kjønn betyr mindre og mindre.
Einar: Akkurat hva mener du med at vi ikke våger å diskutere forskjeller; hvilke forskjeller tenker du på? Jeg opplever ikke at folk er redde for å si meningene sine om dette selv om de ikke nødvendigvis er politisk korrekte. Jeg er veldig enig med deg i at vi må akseptere forskjellene mellom folk, men det virker som om vi lander på to forskjellige konklusjoner ut fra dette utgangspunktet. Problemet er at det finnes veldig mange individer som slett ikke passer i den boksen med merkelapp “mann” eller “kvinne” som samfunne har laget, og jeg synes at vi burde akseptere disse (ja, jeg er en av dem) er slik de er. Det finnes folk som synes oppdelingene kvinner/menn like godt kunne være “slike som har sex med menn”/”slike som har sex med kvinner”, eller “ulogiske”/”logisk tenkende”, eller “går seg bort i fjellet”/”har retningssans” — eller noe annet i den stilen — jeg mener vi burde tenke mindre på å klassifisere folk slik.
Thomas: Takk! Jeg håper du har forstått meg rett!
Eirik og Lilja: Hei og takk for kommentar
kamikaze
juli 30, 2008
jupp. jeg er feminist! men for meg handler ikke feminismen lenger om “kvinnekamp” i den forstand, men mer om genusteori, som igjen er det du kaller “kjønnskamp”. personlig ville jeg ikke kalt det en “kjønnskamp” – det betyr for meg “kamp mellom kjønnene”, og jeg syns vi har kjempet nok! jeg er på samme bølgelengde som deg ellers, og joakim og thomas under her; at vi er mennesker først og fremst, og at kategoriseringen med “to kjønn” ikke strekker til og gjør rollene våre snevre. når jeg likevel ikke kaller meg for en “egilatær”, men “feminist”, så er det rett og slett fordi det fremdeles ikke finnes ETT eneste land der kvinner faktisk har mer makt enn menn på det politiske og/eller økonomiske planet. det er fremdeles kvinner som i størst grad undertrykkes rundt omkring i verden! det må ikke norske feminister, eller “kjønnskjempere” glemme.
syns nå jeg da.
vaarloek
juli 30, 2008
vaarloek: På hvilken måte har jeg mer økonomisk makt enn deg?
Joakim
juli 31, 2008
joakim: om akkurat DU har mer okonimsk (bear with me, utenlandsk tastatur) vet jeg ingentingom (skjont jeg tror nok det, siden jeg er en lusen student
), men det er naa engang saann at det er menn tjener mer enn kvinner, ogsaa i likestilte norge. mye av dette henger sammen med 1)tradisjonelle lavtlonnsyrker er merkelig nok ogsaa kvinneyrker (og merkelignok blir gjerne yrker som etterhvert overtas av kvinner lavere lonna og lavere i status (ex laereryrket), 2) deltidshelvetet som preger lavtlonnsyrkene og 3)barnefodsler.
men mitt hovedfokus er ikke situasjonen i norge, verden. og der er jo forskjellene enda storre! se paa utdanningsnivaa og analfebetisme: hvem skaarer lavest? kvinner. helt klar over at jeg burde komme trekkendemed linker og statistikker her naa, men har daarlig tid, skal teste uteliveti singapore
skal prove aa ikke glemme aa lete fram litt info.
(og bare for aa gjore meg selv helt klar: snakker jeg om menn og kvinner, saa er det ikke en referanse til individene: aa si at menn i verden har mer makt enn kvinner betyr ikke at DU, mannen joakim, har mer makt enn MEG, kvinnen hanne. for eksempel. det betyr bare at menn i snitt,generelt,flertallsmessigvil ha mer makt enn kvinner. er det et vanskelig utsagn aa forstaa?)
vaarloek
juli 31, 2008
baer over min elendige skriving ogsaa, jeg skylder paa dette merkelige tastaturet 100 %
vaarloek
juli 31, 2008
Til Minneapolise
Jeg er enig i at vi selvsagt burde tjene like mye begge kjønn. På samme tid er det en del ting jeg stiller spørsmålstegn ved når det gjelder røde feminister. Jeg undrer meg over hvorfor noen av dem fortsatt velger å tviholde på synet om at mannen og kvinnen i utgangspunktet er helt lik selv om forskning taler i mot, og jeg undrer meg SPESIELT over at de kan kritisere kvinneundertrykkingen i muslimske land, men på samme tid være stokk naiv i forhold til vår egen innvandrings- og ingegreringspolitikk.
Martin
juli 31, 2008
til kamikaze mener du kanskje?
minneapolise
juli 31, 2008
Vårløk: Vi er på samme linje! Og det stemmer at den økonomiske og juridiske makten i skremmende stor grad ligger hos menn, både på verdensbasis og i lille Norge, og dette er vi nødt til å fortsette å kjempe for å jevne ut. Denne posten er ikke et spark bak til feminister, jeg er oftest veldig, veldig enig med dem.
Men det stemmer også at de virkelige taperne, i hvert fall i det skandinaviske samfunnet, er menn. Dette gjelder både kriminalitet, mental helse og utdanning, og jeg har for meg at det også gjelder økonomi (andel sosialklienter, for eksempel. Mulig at jeg tar feil her, har ikke tid til å finne tall). Vi kan oppnå mer også for kvinner gjennom å kjempe en bredere kamp, og det er selvfølgelig lettere å involvere menn hvis vi også fokuserer på deres problemer relatert til kjønn.
kamikaze
juli 31, 2008
Tja, enhver “her inne” må føle seg fri til å kommentere det jeg sier
Men vil gjerne også høre din mening om dette, Minnie
tankekorset
juli 31, 2008
Martin: Først vil jeg understreke at ansvaret for denne posten er mitt, så kritikk og kommentarer hører hjemme hos meg.
Jeg sier ikke at menn og kvinner er klin like. Det jeg sier er at variasjonene innen hvert kjønn er så mye større enn variasjonene mellom kjønnene, at det blir meningsløst å la kjønn påvirke samfunnet vårt i den grad det gjør det nå. Jeg tror også at hvis vi begynner å tenke over hva kjønn egentlig er, vil vi finne et større spekter en “mann” og “kvinne” som to diskrete motpunkter.
Modellen mann/kvinne går ut på at vi fødes som en av de to, seksuelt tiltrekkes personer av det annet kjønn, og at det meste vi gjør i livet styres av et instinkt som sier at vi skal få barn. Men denne modellen beskriver ikke virkeligheten særlig godt. For det første fødes ikke alle med et veldefinert fysisk/mentalt kjønn. For det andre tiltrekkes vi ikke kun/nødvendigvis det motsatte kjønn. Og vi styres ikke kun av formeringsinstinkter.
Når det gjelder forskning som viser forskjeller mellom kjønnene, så har jeg aldri sett noen vitenskapelige artikler, så hvis du har referanser er jeg veldig interessert. Nå er det jo slik i forskning at man kun får svar på de spørsmålene man faktisk stiller, og ettersom samfunnet er veldig mann/kvinne-innrettet er det naturlig å tro at forskningsresultatene ikke fanger opp glidende tendenser.
Diskusjonen om kombinasjonen likestilling og innvandringspolitikk tar jeg gjerne, men det er et såpass viktig og vanskelig spørsmål at jeg synes det fortjener en egen post og bedre formulerte tanker enn hva jeg rekker nå.
kamikaze
juli 31, 2008
Vaarloek: Bra poeng om kjønnskamp-ordet, forslag til bedre mottas med takk
Egalitær synes jeg høres veldig akademisk og intellektuellt ut.
kamikaze
juli 31, 2008
tankekorset: Den kommer, har mye å si, bare ikke hjemme lenge nok om gangen til å få skrevet noe for tiden. Helt genialt at dere holder bloggen varm imens
minneapolise
juli 31, 2008
Enig i mye her, altså! Jeg har også lenge ønsket å bli sett på som menneske, framfor kvinne. Jeg føler meg ikke hjemme i kjønnsrollen, i hvert fall ikke på alle punkter. Og jeg har innimellom møtt menn jeg har hatt mye mer felles med enn med en del kvinner. Ikke så veldig ofte, men det har skjedd.
Hvis vi slapp alle merkelappene og båsene, ville det sikkert være enklere å få lov å utvikle seg selv slik at man blir den man innerst inne føler seg som.
(Men jeg beholder gjerne skillet på dame- og herredo.)
Lothiane
august 2, 2008
Feminisme, for meg, er et ledd i kampen for likeverd. Men det finnes flere andre områder i likestillingssaken; som religion, hudfarge, seksualitet. Og så tror jeg det er viktig at vi ikke glemmer resten av verden når man diskuterer disse sakene. BBC skrev en artikkel for noen år siden med statistikk som avslørte at kvinner født i Sør Afrika hadde større mulighet for å bli voldtatt enn å lære å lese. Om man kaller dette kjønnskamp eller feminisme er ikke så viktig for meg – det som er viktig er at problemene blir adressert, og at plattformen som brukes kan engasjere folk heller enn å fryse dem ut om de har feil “merkelapp” på. Men at forskjellige merkelapper fungerer i forskjellige situasjoner stemmer nok.
rigmor
august 10, 2008
[...] røde, feminister? 17 09 2008 Da jeg gjesteblogget hos Minneapolise, kom et spørsmål fra Martin som jeg lovet å svare på, og tiden er inne og vel så [...]
Naive, røde, feminister? « kamikaze
september 17, 2008