En unik valgkamp

Sånn utenom den økonomiske nedturen så er det moro å være i USA for tiden. Jeg opplever min andre valgkamp i landet, men det føles som den første. Noe har forandret seg drastisk de siste fire årene. Mens jeg forrige gang følte meg ganske alene om å prøve å følge med på debattene, er folk plutselig involvert som bare det. Jeg har inntrykk av at det har vært mer blest om selv de innledende rundene denne gangen enn det var om selve valgkampen sist. Og med folk som følger med er også reglene forandret.

Det jeg har mislikt mest med amerikansk politikk til nå har vært hvor enkelt det har vært å vinne ved bruk av skitne triks. Hele prosessen ved å bli valgt til washington, om det er som senator eller president, har stort sett bestått i å få inn store beløp av mektige lobbyister, bruke pengene på reklamer som forteller hvor ille motstanderen er, for så å gjengjelde tjenesten ved å vedta alt som gagner disse så fort man er valgt. Morsomheten til venstre her er fra forrige valgkamp, konseptet her: “hvordan ville reklamene sett ut om Bush hadde vært oppe mot Jesus?”, veldig right on, og like relevant i år (klikk på bildet for større versjon).

Etter å ha sett reklamene som får passere her er jeg sjeleglad politiske reklamer er forbudt i Norge, og håper det vil fortsette. Virrvarr har skrevet om et par av McCains reklamer i denne posten, og der er langt verre der ute. Man skulle tro at de ville slå tilbake på dem som står bak, men så lenge det finnes mange flere som ser på Oprah eller “sinte store damer krangler om en ekkel fyr som de begge tror de venter barn med mens de drar av hverandre håret og viser hint av brystvorter!” programmer enn det er folk som leser aviser, så funker det som fy. Sist valgkamp var Bush, som hadde sneket seg unna krigen ved å være i heimevernet, opp mot Kerry som hadde vært i ordentlig tjeneste. Og som dere sikkert har fått med dere så er det veldig viktig at en president har vært i et annet land og skutt noen, ellers kan man ikke ta gode avgjørelser. Veteraner kommer liksom enten hjem og blir alkoholiserte uteliggere eller presidenter, jeg har aldri helt skjønt dette opplegget. Men uansett så måtte noe gjøres, og det fort. Vips var det kampanje med masse reklamer på gang, “swift boat veterans for truth” var en gruppe veteraner som hadde vært i krigen med Kerry, og hevdet at alle de positive historiene om han var falske, mens de la til en rekke ufordelaktige beskyldninger. At han hadde vært ærlig om hva som hadde skjedd i Vietnam da han kom tilbake gjorde han til en forræder. Det hjalp lite at store aviser som NYTimes og andre etterhvert undersøkte saken og konkluderte med at beskyldningene var falske, at de aller fleste som hadde vært rundt dem i situasjonen backet Kerrys versjon, og at de stemte med forsvarets dokumenter. Løpet var allerede kjørt for Kerry.

“Smear campaigns” kalles denne formen for taktikk og den er aktivt brukt. Ikke bare på nasjonalt, men også på lokalt plan. I Minnesota er for tiden komiker, og nå også politiker, Al Franken oppe mot Norm Coleman, som har sittet i Senatet siden hans overlegne motstander Paul Wellstone døde så beleilig rett før valget i 1990. En av reklamene mot Al Franken sier at mannen som vil heve skattene deres har vridd seg unna å betale egen skatt i 17 stater! 17 stater dere! I virkeligheten har Franken betalt skatt for inntekt fra diverse jobber i andre stater til staten han bodde i, fordi regnskapsføreren hans hadde tolket skattereglene slik. Altså har riktig sum gått ut av Frankens lommebok, bare til feil sted, ikke akkurat noe å skrike ut om. Men det er tydeligvis nok folk som går på det til at det lønner seg å betale heftig med sendetid for reklamen.

McCain har tidligere vært en ganske redelig fyr. Men selv han har falt for fristelsen av negative reklamer og skitne triks den siste tiden. Man kan da ikke la seg slå av en ung jypling. Det han ikke hadde forutsett er at publikum slett ikke er det samme i år som det har vært før. Folk som ikke har brydd seg om politikk tidligere er nå av de mest engasjerte. Obama blir kritisert for å være som en kjendis fordi han tiltrekker seg folkemengder som en, personlig synes jeg det er supert at folk flest nå ser ut til å bry seg mer om valgkampen enn hva Britney og Paris har gjort i helgen. Det er en positiv utvikling og jeg fryder meg når den negative og til tider manipulative kampanjen til McCain feiler gang på gang. Det hjelper ikke å sende reklamer med skummel musikk om Obama Hussein som leker med terrorister, når de aller fleste har sett og lest og hørt så mye om ham at de har et litt bredere inntrykk enn som så. Det hjelper ikke å velge en hvilken som helst kvinne til visepresident for å stjele Hillarys velgere, når folk ikke bare følger med på den nøye innøvde innvielses-talen, men også hver gang hun åpner munnen foran journalister. Folk ser til og med videre gjennom et pent utseende og overdreven blunking. Det påtatte folkelige og maverickye språket er bare hysterisk morsomt. Man kan rett og slett ikke bestemme seg for å vinne ved å spille en rolle lengre. For hver gang en taktikk feiler svinger McCain kampanjen om og går fullstendig inn for en ny. Men når man får med seg alt så virker det hele bare falskt og regissert. Dessuten har vi en økonomisk krise som har vært veldig reell for de alle fleste en god stund. For fire år siden lo Bush godt av Kerry og demokratene som ikke skjønte at markedet styrte seg best selv (alt annet er sosialisme og det kan vi ikke ha noe av), og han fikk enda en sjanse. I år skal det litt mer til før man lar seg lure. Obama har tatt valgene han har følt har vært riktig hele veien, vi har fått et konsist bilde av ham og føler oss trygge på at det ikke kommer ekle overraskelser eller nye personligheter rundt neste hjørne. For en gangs skyld er det det som funker. Jeg er litt imponert over Amerika akkurat nå.

(Interessant nok har også en del av velgerne man skulle tro var garantert å stemme republikansk de siste dagene gått overtil Obama, med kommentarer som “I’m voting for the nigger” og lignende. Jeg vet ikke om det er den økonomiske situsjonen som har blitt litt for ille selv for rasistene, men det sier i alle fall sitt om hvor ille ute McCain er nå)