Feminisme i bloggerbyen
En diskusjon i Tordenbloggen minte meg om et tema jeg har grublet litt på siste par dagene. “feminist og kranglefant (det henger jo alltid sammen)” sier Hjorten, og skulle feministene finne på å krangle på den så beviser man poenget (nå skal vi ikke ta Hjorten så seriøst akkurat, han er i bunn og grunn av de mest feministiske mennene i byen). Det jeg ville frem til er at “feministblogger” er et begrep som sitter veldig løst i bloggosfæren, men som jeg ikke synes gis på helt riktig grunnlag.
I teorien er en feminist en person som ønsker like rettigheter uansett kjønn. Personlig er jeg ikke så veldig fan av ordet, både fordi det gir inntrykk av at det har bare med kvinners rettigheter å gjøre, og fordi det finnes så alt for mange feiloppfatninger. Flere feiloppfatninger enn riktige har jeg inntrykk av, selv blant feministene selv. Jeg føler meg litt ufrivillig feminist, fordi jeg passer til definisjonen men heller ville gått under “for likestilling”, likestillingsforkjemper eller noe i den duren. Samtidig blir jeg sjelden oppfattet som feminist, noe jeg synes er interessant.
For å defineres som feminist skal man liksom helst være litt sinna, ha sterke meninger og bry seg mer om hvordan kvinner fremstilles og behandles urettferdig enn noe annet i verden. Og så skal hun helst ikke bry seg om utseende, ha kort hår og flate hæler. Det er egentlig lite som skal til for å plasseres i feministblogger-båsen, er man bare jente, anonym eller uten noe særlig bilder av seg selv (i alle fall ikke med sminke på), og skriver om andre ting enn kaffe latte eller katter. Har man derimot en fjongete bilderekke av seg selv i sidebaren så slipper man unna, selv om man studerer økonomi, har en masse ledelses verv på cven, og har fått “kvinner mot strømmen” stipend.
Jeg ser det samme på universitetet. Jeg kjenner en jente som blir sett på som erkefeminist. Hun er veldig opptatt av kvinnesak, går i protesttog, tar kvinnesak som bistudie, og bruker flate sko og såvidt maskara. Samtidig er hun snart ferdigutdannet sykepleier, et typisk kvinneyrke. På Carlson school of management er det mange sterke jenter. jeg observerer at i hver eneste gruppearbeid jeg har så ender vi jentene som lederne. Guttene er pliktoppfyllende og gjør som vi sier, men tar ikke initiativ til å lede selv. Det er naturlig at noen tar kontrollen mens andre deltar i grupper, men at det alltid fordeles på denne måten etter kjønn har forundret meg litt. Jeg tror rett og slett at mens ledelse som fag er noe det kan være mer naturlig for gutter å velge, selv om de ikke har tenkt så mye på hva de vil bli, så skal det litt mer til for at jenter velger noe sånt. Så når de først er der så er det fordi ledelse er noe som har interessert dem og noe de har vært flinke til å lang tid. De er de naturlige lederne, og de lever i en tid hvor de har muligheten til å go for it. Når disse jentene kommer ut i arbeidslivet og tar over ledelsen fullstendig, så vil vi se en annerledes verden. For meg er dette feminisme på sitt beste, likevel er det ikke dem som stemples feminister. De er for velkledde og lite brautende til det, dette er jentene som tar mulighetene som allerede er der, istedet for å snakke om hvordan situasjonen er.
Delirium ønsket seg flere pusebilder, dessuter er vi to tøffe damer synes jeg! En skikkelig feministpus!
For meg er målet viktigere enn prosessen. Jeg er ikke så opptatt av å skulle krangle om ting eller dvele for mye over hva som er feil, med mindre det fører noe godt med seg. Jeg mener ikke at vi ikke skal snakke om de urettferdige tingene som er der, men når det kommer til kvinnesak så føler jeg at tiden hvor sinne var nødvendig er forbi. Det var viktig da rettighetene ikke var til stede og forventningene fra samfunnet var enormt skeivfordelt. Rødstrømpene fra 70 tallet har gjort en kjempejobb der. Nå derimot er situasjonen en helt annen, vi har fortsatt en lang vei å gå før vi har fullstendig likestilling, men vi har så mange muligheter til å vise vei selv. For min del føler jeg at jeg kan nå mye lenger med å jobbe hardt for å nå langt, og dermed være et naturlig forbilde for generasjonen etter, enn jeg kan ved å diskutere hvorfor det eventuelt kan være vanskeligere for meg som jente å bli leder enn for en gutt. Jeg føler at det vil ha større effekt for lik lønn om kvinner velger utdanninger og yrker med god lønn, fremfor å velge typiske kvinneyrker for så å klage over at det er urettferdig at man tjener så lite. For all del, jeg synes de stemmene også skal høres, jeg er bare litt oppgitt over at dette skal være mer “riktig” feminisme enn det å få foran som et eksempel på hva man kan oppnå om man vil.
Jeg føler at dette med utseende blir et større fokus enn hva man gjør. At jenter skal tilnærme seg gutter utseendemessig, og så drive med jenteting, da er man feminister. Samtidig blir gutter mer og mer opptatt av utseende. “Jeg hadde definitivt sminket meg om det hadde vært sosialt akseptert blant gutter” sa en til meg en dag. Dette er faktisk et felt jenter har en fordel på, ja takk begge deler kan vi si. Det er mye mer akseptert for en jente å ha kort hår og gå i bukser enn det hadde vært for en gutt med sminke og kjole. Så joda, der er visse forventninger i sammfunnet om at jenter skal være pene og jentete, men der er da like mye forventninger til hvordan gutter skal se ut, selv om det går andre veien. For meg handler likestilling om å ha lov til å gjøre det man vil, til å være sin egen personlighet, og velge jobb og fritisaktiviteter etter personlighet og ønsker, uansett hva de er. Når selvutnevnte feminister ser ned på jenter som bryr seg om utseende så er det akkurat like dømmende og ufeministisk som når sminkeberter ser ned på jenter som ikke bryr seg.
Jeg hadde en periode i barndommen hvor rosa og rødt var bannet og jeg prøvde å se så guttejente ut som mulig. Det var en slags reaksjon på at jeg tenkte mer som en typisk gutt, mens det ble stilt visse forventninger til meg som jente på skolen. Jeg hadde blitt oppdratt til å være et menneske med meninger og argumenter, plutselig skulle jeg være pliktoppfyllende å stille. Det var et sjokk og jeg hadde behov for å distansere meg fra alt som var jentete. Men den tiden er over, jeg bor i en by og går på universitetet nå, jeg kan velge hva jeg vil studere, jeg blir tatt seriøst. Og med den friheten gir jeg meg selv lov til å bare være meg. Jeg har det gøy med sminke, jeg går i kjoler og skjørt, når jeg har tid synes jeg det er kjempemoro å skulle pynte seg. Samtidig er jeg fortsatt like uinteressert i baksnakking og intriger, jeg klikker fortsatt best med enten gutter eller jenter som ikke er typiske jentejenter, og jeg bryr meg null om hvordan jeg ser ut når jeg har viktigere ting å bruke tiden på. Det føles som å ha ubegrenset kreditt i både gutte og jente butikken og kunne plukke fra begge hyllene de personlighetstrekkene, interessene, og valgene som passer meg aller best. Feminisme burde ikke handle om å begrense seg, men om å ha lov!
Jeg ser på bloggere som hakket over gjennomsnittet når det kommer til kunnskap, evne til å reflektere, og engasjement. Jeg må derfor spørre, hvorfor har vi her, til tross for dette, et såpass bredt men likevel snevert syn på hvem som er feminist?
Hmm.. jeg er vel mer en “Gucci-feminist” (selv om jeg ikke eier noen Gucci-ting) enn det mange har som et “tradisjonelt” bilde av en feminist. Men nå tror jeg at å være feminist har mange uttrykk, og ikke alle trenger å være synlige. Å definere seg som feminist handler mer for meg om en bevissthet om at vi fortsatt lever i en verden (lokalt og globalt) hvor kvinner blir systematisk forskjellsbehandlet på grunn av kjønn. Jeg kunne også kalt meg likestillingsforkjemper, for det er jeg jo, men så lenge det er så tydelig at kvinner blir forskjellsbehandlet.
Nå skal jeg ikke være nedlatende overfor dine erfaringer her, men jeg vil referere litt til en studie jeg fant interessant (kan prøve å finne link hvis du vil). Den viste til at unge kvinner ofte føler seg ganske likestilte når de går på universitetet eller tar utdanning, men at de får et slags sjokk når de kommer ut i arbeidslivet og at de da opplever en del forskjellsbehandling som de ikke hadde forventet, og som man håndterer på forskjellig vis selvsagt. Slik var det for meg også. På universitetet opplevde jeg at mulighetene lå relativt åpent for alle, og at kvinnene fikk “ta for seg” av verden uten å bli forskjellsbehandlet. Men nå er det jo sånn at de aller fleste som er i den situasjonen er ganske like: Aldersmessig, bakgrunn, interesser for utdanning, mål med å klare studiet etc. etc. Spennet er mye større senere.
Jeg har forresten skrevet en post om dette tidligere ser jeg nå, det forklarer også hvorfor jeg fortsatt synes det er viktig og nyttig å definere seg som feminist, og gjerne være litt sint innimellom: http://www.serendipitycat.no/?p=191
Vet ikke om det besvarte spørsmålet ditt så veldig godt, men det var nå noen tanker herfra i alle fall
~SerendipityCat~
november 15, 2008
Yay, debatt! Takk for omfattende kommentar, jeg har virkelig lyst til å få mange perspektiver på temaet, dette var en perfekt start!
At det vil være annerledes å gå over i arbeidslivet overrasker meg ikke, det er ganske naturlig at det er enklere på universitetet hvor man konkurrerer med mennesker i samme generasjon. Når man kommer ut i arbeidslivet puttes man midt i en miks av mennesker fra forskjellige generasjoner, noen som ikke ser kjønn som noe stort, andre som har vokst opp med tydelige kjønnsroller og kjønnsfordelte oppgaver.
Det er her kvinner må jobbe ekstra hardt for å bevise hva man kan. Samtidig er jeg veldig optimistisk i og med at det for hvert år blir en større prosent av oss som har vokst opp med muligheter (nyutdannede kommer til), og færre av den eldre garde hvor menn tar avgjørelsene (de kan bli syden-pensjonister og avgjøre hvilken paraplydrink de skal ha til middagen i dag).
Skal man konkurrere med andre bedrifter så kan man ikke overse flinke jenter i lengden, da gir man etterhvert ikke-fordomsfulle bedrifter en fordel. Det blir som da det første basketball laget i USA tok inn en svart spiller, plutselig ble resten tvunget til å gi opp rasismen, ellers hadde de ikke en sjans.
minneapolise
november 15, 2008
Fantastisk bra skrevet.
Jeg vet snart ikke hva jeg skal svare når noen spør om jeg er feminist, jeg. Eller for likestilling. For jammen har man ikke klart å snevre det så til de grader inn.
Men jeg vet at jeg ikke liker at folk skal prøve å bestemme over meg og mine valg. Enten det er direkte eller indirekte ved hjelp av latterliggjøring o.l.
For meg er pastoren som sier at kvinner skal være hjemmeværende og kvinner som latterliggjør valget om å være hjemmeværende av samme røkla. De er folk som vil legge føringer på andres valg og ikke respekterer retten til å velge selv når det er noe annet enn de selv synes er lurt. Og de som gjør dette og samtidig prøver å “selge” det som kvinnefrigjøring virker lite troverdige i mine øyne. De prøver fortsatt å legge føringer på andres selvstendige valg og de undervurderer fortsatt kvinners evne til selv å velge. Same shit – different wrapping.
Det er ikke noe særlig frigjort når man nok en gang skal presses inn i en mal fordi andre har tenkt at “det er best for deg, lille venn”. Uansett om det nå er andre enn kirken, fedre og ektemenn som utformer den malen.
Det var forresten da min daværende kjæreste viste at han forsto den, at han ble oppgradert til potensiell ektemann.
Lin
november 15, 2008
Hurra!!
Jeg tror heller ikke at bedrifter kan overse flinke damer i lengden, og nå skal det sies at jeg opp gjennom de jobbene jeg har hatt virkelig har støtt på sjefer og kollegaer som har sett meg og min kompetanse og gitt meg gode muligheter.
Men så er det det der med at “Det er her kvinner må jobbe ekstra hardt for å bevise hva man kan.” For det gjør vi jo, men det er to vanskelige ting med det. (Slik jeg opplever det.) For det første oppleves det jo ganske urettferdig når man merker at man som kvinne må prestere _mer_ og _hardere_ enn sine mannlige kolleger. Hvorfor det, liksom? Det er ikke noe 1:1 forhold! Og det er urettferdig og feil.
Dessuten får man denne ekstra kjønnsdimensjonen som en _tillegsbelastning_, og det kan være mer enn nok å ha en krevende jobb om man ikke skulle “oppdra” andre rundt seg for å få dem til å skjønne at man er kompetent nok som kvinne også. Alle de rare utsagnene folk kan få seg til å komme med uten at de skjønner hvor mye de er på bærtur: “Ja, det er jo så hyggelig at vi har fått inn noen unge, kjekke damer i prosjektet her som det bare var oss gutta!” Vel, hyggelig at dere setter pris på nytt blod, men går det an å fokusere _litt_ annerledes kanskje? Så vi som damer må ofte tenke _mye mer_ over ting vi gjør, og ærlig talt blir jeg så sliten og lei av det noen ganger. Ikke tror jeg det ville blitt bedre om vi bare jobbet en haug med damer sammen heller, holdninger har ofte grobunn i generasjonsforskjeller.
~SerendipityCat~
november 15, 2008
Lin: Takk
Skjønner godt hva du mener når det kommer til spørsmålet om man er feminist. Innerst inne er jeg jo feminist på mine knær i følge definisjonen, men så er det denne kategorien man da puttes i som jeg ikke passer inn i i det hele tatt, og som jeg ikke ønsker å være i. Dessuten irriterer det meg at jenter/kvinner liksom plasseres i denne boksen så mye lettere enn menn. Når feminisme i bunn og grunn bare handler om like rettigheter uansett kjønn så er det vel like sannsynlig at en mann er feminist. Å gjøre feminisme til en kvinneting er jo egentlig motsatt av feminisme. Det er noe med ordet som bare inviterer til feiloppfatninger, jeg skulle gjerne strøket det av ordlista og kommet med et nytt.
Og jeg er så enig med deg når det kommer til å sette mal for andre så er det feil uansett hva malen er. Om man synes det er supert og forfriskende om en mann er hjemmeværende mens det er er gammeldags og feil om en kvinne er det, så er man diskriminerende selv om det er bakvendt. Folk har forskjellige personligheter uansett om de er kvinner eller menn, og selv om det ikke er sånn at alle menn passer til å arbeide og lede, mens kvinnens plass er på kjøkkenet, så betyr det ikke at det ikke finnes mennesker som passer godt i akkurat disse definisjonene.
Jeg er for å la folk gjøre det de er flinke til og trives med, ta valg som mennesker ikke som kjønn. Det hjelper lite å ha gammeldagse kjønnsroller som drar i en retning, og “feminister” som drar man i andre retningen. Skal vi nå noen vei må vi respektere hverandre som individer.
minneapolise
november 15, 2008
Serendipity: Det er helt klart at det ikke burde være sånn at man må jobbe hardere på grunn av kjønn. Men sånn er situasjonen, for meg blir spørsmålet hva kan jeg gjøre for å forbedre situasjonen mest mulig. Jeg har mer troen på å være den som jobber ekstra hardt enn å være en som fremhever at forskjellene er der, selv om begge deler kan være nødvendig. Jeg tenker hva er det mest effektive jeg kan gjøre for at mine barn skal slippe å måtte jobbe ekstra hardt for å nå sine mål.
Det finnes fordeler og ulemper med det meste, that’s life. Der er fordeler med å være jente og ha lov å ha følelser, å ikke måtte være tøff foran kompisene, og ikke føle seg mislykket om man ikke tjener bra. Det er ikke så greit å være gutt og passe til å jobbe i barnehage eller som sykepleier heller, jeg synes det etterhvert at forventningene til menn står sterkere, i alle fall i USA (Norge har kommet mye lenger på likestilling). Jeg synes nesten det er en fordel å være en jente i min generasjon. Jeg ser at jentene i økonomi og ledelse har en tendens til å jobbe hardere enn guttene, fordi vi har lært at vi må. Hva skjer når vi er de gamle og alle generasjonene har et mer likestilt perspektiv i arbeidslivet? Da er vi de som er vant til å jobbe hardt og stå på. Jeg tror vi vil ha en fordel der.
minneapolise
november 15, 2008
Ah, bra post, Minneapolis! Spennende kommentarfelt også, folk skriver så grundige og gode kommentarer at jeg blir helt … glad av å lese.
Jeg er kvinne, men først og fremst er jeg et menneske med egne tanker, ideer og oppfatninger. Derfor provoseres jeg veldig hvis noen skal fortelle meg hva jeg “burde” gjøre. Da Poden var liten gikk han ikke i barnehagen like tidlig som mange andre barn. Jeg fikk noen kommentarer fra andre, for eksempel moren min som jo har vært en erke-kvinnesakskvinne. Jeg måtte jo tenke på pensjonspoengene og komme meg fortest mulig ut i jobb! Nei, for tenk, jeg måtte ikke det. Jeg ville være mest mulig sammen med det lille vidunderet av et menneske jeg hadde vært med å skape. Jeg ga vel fullstendig f.. i pensjonspoeng da.
Jeg vil ikke presses til noe som helst, enten det er fra feminister eller fra de mer “gammeldagse”.
Når det gjelder yrkesvalg og lønn så synes jeg det er flott at kvinner tar høyere utdanning som ledere etc. Flott! Samtidig synes jeg det skal være rom for at en del kvinner velger mer tradisjonelle yrker. Her må man jo velge etter interesse og evner – men jaggu skal man ha skikkelig betalt likevel. Det blir feil å si til noen at “når du er så dum å jobbe som hjelpepleier/sykepleier/sosionom etc. så må du bare finne deg i lave lønninger”. Hvorfor det? Er ikke disse yrkene viktige? Det synes jeg.
Jeg er sikkert feminist, men som du sier så har uttrykket blitt rimelig belastet. Jeg ønsker frihet til å ta mine valg, jeg vil ikke behandles dårligere på grunn av mitt kjønn, jeg vil ha lønninger det går an å leve av. Er jeg feminist da? Selv om jeg sminker meg?
Lothiane
november 15, 2008
Jess, dette er et drømmekommentarfelt allerede!
Som økonom er jeg opptatt av markedet når det kommer til lønninger. Når mange velger samme yrke til tross for lav lønn så er der ingen grunn for arbeidsgiverne å sette opp lønnen. Med mindre man vil ha de beste arbeiderne, og der har vi en liten konflikt i Norge i og med at så mye er statlig. Jeg er for at det skal være gode rettigheter til alle arbeidere, samtidig vet man lønnen på forskjellige yrker før man velger utdannelse, og jeg mener man må ta det med i betraktningen. Det hjelper ikke så mye å si at man gjør en viktig jobb og derfor fortjener god lønn. Markedsprisen (i dette tilfellet lønn) er et resultat av tilbud og etterspørsel, så når tilgangen (antall utdannede/søkere) er stor i forhold til etterspørselen(antall jobber) blir lønnen lav. Ønsker man høyere lønn for en yrkesgruppe er det mest effektive man kan gjøre å velge den bort.
Jeg hadde trivdes med å undervise for eksempel, og tror jeg hadde vært en god lærer (benytter muligheten til å være litt anti-jante). Men siden der er andre ting som også interesserer meg og som betaler bedre så velger jeg det. Hadde skoleverket ønsket seg meg like gjerne som det private næringsliv så er det godt mulig jeg hadde valgt å bli lærer, men sånn er det ikke (når det er sagt er det godt mulig jeg velger å undervise på fritiden en gang).
minneapolise
november 15, 2008
Haha, ja det er du som er økonomen her, ikke jeg. Jess, skjønner hva du mener altså, og jeg burde vel hatt mer ambisjoner da jeg utdannet meg siden jeg har (eh.. hadde) hue til det. Samtidig virker det på meg som det ikke akkurat er flust av folk til å ta disse typisk kvinneyrkene. Hvorfor virker de alltid overarbeidet da? Kanskje det handler om at de ikke ansetter nok folk?
Men altså… hvis man skal følge din tanke, så burde ingen ta slike jobber lenger. Hva skjer da? Full kræsj og stans. Ikke helt heldig det, vel?
Lothiane
november 15, 2008
Ang sist avsnitt: Det er her markedet er genialt. For når tilbudet (antall søkere) synker, så går prisen (altså lønnen opp), fordi “bedriftene” skjønner at det er nødvendig for å få nok folk. Men når det kommer til skoleverket, deler av helsevesenet og lignende så kommer midlene og avgjørelsene fra statlig hold, ikke fra markedet. Da er det viktig at de som bestemmer skjønner at man må ha ordentlig lønn for å tiltrekke seg de gode arbeiderne. Her har vi feilet litt, både i Norge og andre land. Vi har reform etter reform i skoleverket for eksempel, mens etter min erfaring har hvor mye jeg lærer mye mer sammenheng med hvor flink læreren er til å undervise. Her er det store forskjeller, og dessverre alt for mange som aldri burde undervist.
minneapolise
november 15, 2008
Eg er feminist. Eg er alt mogleg anna også. Men heilt klårt feminist. For eg meiner at kvinner er like mykje verdt som menn, og alt eg har lese av forskningsrapportar og studiar om kjønn og yteevne innan alt mogleg stadfestar dette.
Eg kan vere sint, eg kan vere mild.
Eg kan gå på butikken utan sminke. Eg kan gå tur i skogen i kåpe og høghæla støvlettar.
Eg har gucci-veske og eg har aldri sex utan å vere kåt.
Eg er eit menneske.
Og eg er feminist.
Foreldra mine var feministar ideologisk og i praksis, og besteforeldra mine var feministar i praksis. Eg er tredjegenerasjonsfeminist, og takksam for det generasjonane før meg har gjort.
Variasjonen innan kjønn er større enn variasjonen mellom kjønn på alle målbare variablar innan mental yting.
VCariasjonen mellom feministar er like stor. Eller nesten. For feministar er sjølvsagt hakket kvassare. I snitt.
Avil
november 15, 2008
“og jeg burde vel hatt mer ambisjoner da jeg utdannet meg siden jeg har (eh.. hadde) hue til det”
Yay til smittsom anti-jantelov!
minneapolise
november 15, 2008
Ha ha, jo men det er mye lettere å se tilbake og se at jeg den gangen både var smart nok og slank nok. Nå derimot…
(argh nå ødelag jeg anti-janteloven din)
Lothiane
november 15, 2008
“Variasjonen innan kjønn er større enn variasjonen mellom kjønn på alle målbare variablar innan mental yting”
Det er så riktig, likevel får kjønn mye større fokus.
Som listen til Avil oppsummerer kan en feminist være hva som helst så lenge man har holdningen at man ikke skal begrenses ut fra kjønn, likevel er det ikke denne definisjonen de fleste går ut fra når vi stempler noen som feminist eller ikke. Det er ikke slik at bloggerne som har denne holdningen er stemplet som feministbloggere (om de er kvinner eller menn), mens bare de som mener det skal være forskjell på kjønn ikke har stemplet. Hvorfor har vi denne forskjellen?
minneapolise
november 15, 2008
Lothiane: Hah, jeg kjente deg ikke da, og jeg har likevel det inntrykket, så den kommer du ikke langt med her!
minneapolise
november 15, 2008
Det hender jeg glimter til.
Neida, huet er der jo fremdeles, selv om jeg ikke kan utnytte det fullt ut lenger pga sjukdom og faenskap. Men fullstendig blåst er jeg neppe.
Lothiane
november 15, 2008
Litt blåst derimot er vi alle innimellom (velger jeg å tro siden jeg ikke vil være alene om det)
minneapolise
november 15, 2008
Haha, forhåpentligvis er det sånn!
Synes det er godt at folk tør stå for feministiske holdninger og ideer. Husker hvordan det var i oppveksten, da var det jo noe fryktelig. Jenter skulle helst si de ikke var “kvinnesakskvinner” for nå var det jo likestilling overalt i Norge.
Det begynner å bli noen år siden jeg var ungdom, og ennå er det vel nok av saker å ta tak i.
Lothiane
november 15, 2008
Heh, likestilling har vi fortsatt ikke, verken for kvinner eller menn. Men vi er mye nærmere i Norge enn i USA, det synes jeg vi skal være litt stolte av.
Ellers er jeg stolt over å være feminist i følge definisjonen, det er kriteriene folk flest bruker for å stemple jeg helst holder meg unna. Og dette med at likestilling for kvinner skal være viktigere enn likestilling for menn. Og så synes jeg det er interessant at jeg aldri en eneste gang har blitt kalt feministblogger Minneapolise, når folk slenger av seg utrykket i hytt og pine ellers. Jeg mistenker sterkt at det har mer med layouten enn innholdet av bloggen å gjøre, og å dømme på utseendet er motsatt av feminisme.
minneapolise
november 15, 2008
Diskriminerande blogg er jo litt tristare enn feministblogg. Anyway, eh?
Avil
november 15, 2008
Jeg skal begynne å løpe rundt med “diskriminerende blogg!” stempel og stemple alle som definerer noen som feministblogger uten å inkludere alle som går under definisjonen!
minneapolise
november 15, 2008
uff, hver gang jeg ser noe søtt, så begynner jeg alltid å si ååååååå.
Men altså, ååååå, for en søt kattepus! Kan ikke jeg få den? Nussenussesøtt!
hihi
(det var det eneste jeg kom på å si)…
Liljefot
november 15, 2008
Liljefot: Håh, jeg har allerede tatt henne fra noen, men ingen får ta henne fra meg! Min feministpus, min!
minneapolise
november 15, 2008
Jeg har en feministundulat. Hun står på krava, er stort sett snill men kan bite (hakke) fra seg når det gjelder og aksepterer ikke å bli oversett på grunn av sitt kjønn eller av noen annen grunn heller.
Lothiane
november 15, 2008
Hih, pusen er sjefen over både Peanut og kjæresten tror jeg. Ser jammen ut til at likestillingen nesten har gått for langt i dyreverden. Oh oh!
minneapolise
november 15, 2008
Tsk tsk, hvis de ikke liker det får de ta igjen, da.
Lothiane
november 15, 2008
Men altså, hvis noen kommer og påstår at jeg ikke kan være feminist fordi jeg er superjålete og elsker å pynte meg så får jeg lyst til å klappe til dem! (Jeg bruker som regel å le høyt i stedet. Sånn skikkelig vrælhøyt.)
Ellers veldig bra diskusjonsfelt!!
Bra du dro den i gang Minnea!!
~SerendipityCat~
november 16, 2008
Det er vel ikke så mange som påstår det direkte, men det gjøres jo indirekte ved at jenter som passer i et visst format ofte blir omtalt som feminister mens andre aldri får stemplet selv om de passer den egentlige definisjonen perfekt.
Jeg hadde helst sett at begrepet hadde blitt mindre brukt, at man kan være jente med sterke meninger akkurat som gutter kan ha sterke meninger uten at man havner i en bås, og at likestilling kunne fremheves fremfor feminisme siden det så lett misforstås. Jeg ser ikke for meg at dette ordet noen gang kommer til å bli brukt i riktig forstand sånn generelt sett, og da tenker jeg litt isj få det bort!
minneapolise
november 16, 2008
Jeg er forresten også veldig fornøyd med kommentarfeltet så langt
minneapolise
november 16, 2008
Nå er jeg like fornøyd som en unge som nettopp har fått lommepenger i en godebutikk!
For det første fikk jeg bilde av pusen – yey!. Og for det andre skrev du bedre enn meg om noe jeg har forsøkt å få frem tidligere i ett innlegg som heter “ikke kall meg feminist” (eller noe i den duren).
For meg blir det også for snevert å skulle fokusere på kvinnekampt alene. Jeg kjenner nok av menn som blir diskriminert pga kjønn så ingen skal komme her og tyte om noe annet *riste med pekefingeren*.
Jeg ønsker å fokusere på like rettigheter og plikter for alle uavhengig av kjønn, rase, legning og andre orienteringer. Bare å flytte fokuset dit vekk fra “klassisk feministisk tenkning der kvinnen er all fokus” tror jeg vil gjøre mye for likestillingskamp. Ved å definere alle som likeverdige i stedet for å fortsette å definere et helt kjønn som underlegne tar man et langt, stort og viktig skritt.
Delirium~
november 16, 2008
Vennligst overse alle skrivefeilene mine. Jeg kan visst ikke skrive i dag…
Ellers tror jeg du ikke blir kalt feministblogger fordi du 1) Ikke sier “jeg er en feminist les hva jeg har skrevet her” eller 2) skriver om kvinners rettigheter uten det mer nyanserte synet “mennskers rettigheter”. De som blir “stemplet som feministblogger” er vel som oftest de som ser på å få frem kvinners rett til likestilling på bekostning av menn?
Delirium~
november 16, 2008
Jeg kommer fashionably late som vanlig, men knallinteressant innlegg og ikke minst diskusjon i kommentarfeltet! Og temaet “hvem er feminist” er jo noe jeg interesserer meg for.
Last thing first; Jeg tror en av grunnene til at du ikke blir pekt ut som feministblogger er at du er så sympatisk; så lite spydig og aggressiv når du skriver om likestilling. Det er sikkert ikke den eneste grunnen, men jeg tror det er en del av det. Men jeg tror også du har rett i at bloggen din oppfattes som jentete, og dermed ikke feministisk.
Jeg vil ta opp det du sier om at det er bedre å jobbe hardt og komme fram enn å bruke energien på å diskutere hvor mye vanskeligere det er for oss å komme fram. Jeg har tenkt mye av det samme. Men innimellom dukker også tvilen opp, hva om jeg ikke klarer å jobbe så hardt hele tiden? Eller hva om gutta begynner å jobbe like hardt? Før eller senere kommer man likevel til grensen for hvor langt man kan nå, og da er det surt å tenke på at jeg kanskje hadde vært lenger framme hvis jeg ikke var jente. Hvordan takle det?
Jeg skal tygge mer på saken, men takk for denne posten, Minnea!
kamikaze
november 16, 2008
Jeg har vel ikke annet å tilføye enn: Bra skrevet
Martin
november 16, 2008
Delirium: Hih, så bra, to fluer i en smekk
Vi har veldig samme syn på likestilling. Jeg er så lei av at vi skal dele det inn i diskriminering på bakgrunn av sånn og sånn, når det viktigste er at alle har samme verdi og samme muligheter og rettigheter. Jeg tror vi hadde kommet lengre om vi hadde fokusert på lik verdi for alle istedet for kvinnekamp og rasisme og så videre.
Når det gjelder hvem som kalles feminister så trodde jeg lenge at det var en slags selvutnevnt ting, eller et stempel man fikk om man fokuserte mye på kvinnesak. Men så ble plutselig flere kvinnelige bloggere kalt feministblogger uten at jeg noen gang hadde tenkt tanken feminist om dem, for eksempel Anathema for en stund siden (før hun skrev kvinnesaks posten). Når det ble noen av dem begynte jeg å gruble litt på hvordan de var feminister når jeg ikke var det. Hvordan andre kan blogge et par måneder og være feministbloggere, mens jeg har holdt på i ett og et halvt år uten at noen har nevnt ordet. Eneste forskjellen jeg finner er seriøst layouten, det at jeg har bilder på bloggen, og at jeg ikke ser ut som en “feminist”. Jeg har skrevet mer om temaet enn mange av de som nevnes.
minneapolise
november 16, 2008
Kamikaze: Det var sen lørdagskveld i Norge når jeg skrev posten, hadde egentlig ikke ventet noen kommentarer før i dag, så jeg tror heller det er resten som var tidlig ute
Jess, jeg prøver ikke å provosere når jeg skriver om vanskelige ting. Jeg føler at å skrive sinnaposter er med på å splitte heller enn å komme noen vei. Sinnaposter blir applaudert av dem som har samme mening i utgangspunktet har jeg inntrykk av, mens de fremhever at vi er to grupper som ikke går sammen for dem som er uenig.
At feminisme automatisk kobles mot å være sinna (også av dem som ser på seg selv som feminister ofte), synes jeg er veldig uheldig. Det er jo målet, eller holdningen som egentlig avgjør om man er feminist, ikke fremgangsmåten.
Når det kommer til å være i en uheldig situasjon om man er jente og vil nå langt i en typisk gutteting, så tenker jeg at man aldri har alt på sin side. Jeg er glad for å være født i et skandinavisk land og å ha blitt oppdratt til å være et menneske fremfor et kjønn. Jeg er glad for å være født i 1982, ikke tidligere. Jeg har liksom mange fordeler. Og der er ulemper ved å være mann også, jeg ønsket en stund at jeg hadde vært gutt da jeg var yngre, men nå er jeg veldig fornøyd med å være meg. Hadde ikke byttet om jeg hadde kunnet.
Det hadde vært mye verre om jeg hadde hatt alt og aldri lært meg å sette pris på det.
minneapolise
november 16, 2008
Martin: Takk
Du spurte jo en gang om mitt syn på feminisme, og jeg lovde å skrive en post om det en dag. Jeg er treig, men den kom til slutt!
minneapolise
november 16, 2008
Og så liker vel mange av feministbloggerene å skryte av at de har lest “feministisk litteratur” og har “feministiske bøker på nattbordet”, og påstår at “sex og singelliv” er en “feministisk serie” for å kunne godkjenne for seg selv at de er hekta. Og så kommenterer de ting ut i fra “et bombastisk feministisk synspunkt”. Og så liker de å sitere Simone Bev.. bevaoir.. bev… hun feministiske forfatteren som sa noe i gaten av “feminism is the radical notion that women are people too” som jeg synes er en setning som (i alle fall i dag) er hemningsløse mengder med sprøyt! (men den hadde mer impact på den tiden kvinner ikke fikk stemme og sånt…)
Så det er nok MÅTEN du skriver om likestilling på som gjør at du ikke får et feministstempel. Og det synes jeg er bare fint
Delirium~
november 16, 2008
Menneskets behov for å sortere og plassere i bokser slutter aldri å forundre meg. Jeg tenker jeg puttes i ulike bokser, avhengig av hva jeg skriver om
- Feministblogg om jeg skriver om kjønnsroller og likestilling
- Økonomiblogg når jeg skriver om det
- Politikkblogg
- Katteblogg
- Humorblogg når jeg skriver Finanskurs for datere
- Blåblogg
- Foppallblogg
- und zu weiter
Selv om noen velger snevrere nedslagsfelt for raljeringene enn jeg gjør, så er greia, synes jeg, at vi er sammensatte mennesker alle sammen. Vi kan være mer opptatt av noe enn annet, men at det er mange som bare er opptatt av én ting, det tror jeg ikke.
Dermed får jeg spader av denne bokstenkningen. Jeg er ingen av de tingene jeg listet opp. Jeg er alle. Og mer til. Det er jeg ikke alene om.
Iskwew
november 16, 2008
Jeg er litt uenig, og litt enig. Syntes Serendipity Cat sier mye bra her.
Jeg er uenig i at man ikke trenger å være sinte lenger. Det er mye som er bedre nå enn det var, men det er mye diskriminering der ute fremdeles. Og jo mer jeg jobber, jo vanskeligere blir det å nekte for det når mannlige toppledere sier i avisen at “siden det er ulovlig å spørre unge kvinner på intervju om de har tenkt å stifte familie, så er bare en ting å gjøre: ansett en mann”.
Også syntes jeg det er merksnodig lett å få delegert til seg kafferunder, kopimaskinrunder og diverse sekretærielle oppgaver når man er den eneste jenten på avdelingen.
rigmor
november 16, 2008
[...] ble inspirert i dag av Minneapolise som skrev om feminisme i bloggerbyen. For å ta frem det grove skytset først: Jeg synes det er veldig trist med de mange som sier «Jeg [...]
Førti, feit og ferdig » Hva er en feminist?
november 16, 2008
Delirium: Joda, der er nok en del selvutnevnte feminister som er sånn, samtidig så reagerer jeg mer på at de som liker å bruke begrepet om andre går etter såpass overfladiske kriterier når de avgjør hvem som er feminist og ikke.
Jeg skulle ønske at man enten falt under kategorien også om man skriver om temaet på en uprovoserende måte, ser “jentete” ut, eller er mann, eller at ingen ble kalt feministbloggere i det hele tatt. Jeg synes man ødelegger begrepet om man bruker utseende som kriterium for eksempel, eller hvor sinna personen er. Jeg synes det er så mange smarte bra folk som bruker begrepet feil, det handler ikke om noen tullinger som ikke skjønner definisjonen liksom.
minneapolise
november 17, 2008
Iskwew: Nå fikk du meg til å innse at jeg (som blogger) aldri puttes i de andre typiske boksene heller. Politisk blogg blir jeg for eksempel heller aldri, til tross for at jeg føler at jeg skriver alt for mye om politikk selv. Kanskje fordi jeg ikke er rød eller blå?
Som du sier så er vi alle mer enn en ting, mer enn to eller tre også. Det kan kanskje virke som jeg sutrer over å ikke bli stemplet her, noe jeg egentlig er veldig fornøyd med, jeg reagerer bare litt på hva som gjør at man får visse stempel. Og at hvem man stempler som hva er med på å forsterke feiloppfatningene som allerede eksisterer.
Finanskatteblogger i et hjørne er forresten en ganske original kategori, du er noe for deg selv der
minneapolise
november 17, 2008
Rigmor: Tror jeg har uttalt meg på en måte som er lett å misforstå, eller satt ting litt for langt på spissen. Jeg mener ikke at vi ikke skal si fra når vi opplever noe urettferdig, og det er lov å bli sinna. Jeg var ikke akkurat stille av meg da russeren jeg delte kjøkken med på kringsjå forsvarte rotet sitt med at hjemme trengte han ikke å rydde eller lage mat for det var kvinnenes jobb. Ett av kjærestens førsteinntrykk av meg var et sinneutbrudd han hørte helt fra kjøkkenet, gjennom den lange gangen og to lukkede dører inn til rommet sitt. Og det er ikke ofte jeg hever stemmen.
Poenget mitt skulle være at jeg synes å vise vei er en mer effektiv hovedmetode. At vi ikke kommer så veldig langt ved et kollektivt sinne uten å gjøre noe mer. Vi må ikke late som om vi ikke har kommet noen vei, eller at ting er verre enn de er, og det synes jeg skjer en del. Eller at det blir et overfokus på det negative fremfor hvilke muligheter man har. Jeg synes kanskje man skal påpeke og si fra om feil, ikke la seg herse med, men heller ikke dvele med ting så lenge at man hindrer seg selv i å faktisk få gjort noe.
Ja takk begge deler sier jeg egentlig. Men det burde ikke være nødvendig å skulle stemple folk som feminister etter hvor sinna de høres ut eller hvordan de ser ut. Det er i alle fall et steg i feil retning i mine øyne, og det var hovedpoenget med posten.
minneapolise
november 17, 2008
Da får jeg være han surpompen da.
Jeg sliter litt med å få tak på hvem du egentlig mener ekskluderer deg fra å være en feministblogger jeg. Og så må jeg si jeg irriterer meg en del over det bildet du tegner opp av feministene i posten her.
En feminist skal liksom helst være litt sinna, ha sterke meninger og bry seg mer om hvordan kvinner fremstilles og behandles urettferdig enn noe annet i verden. Og så skal hun helst ikke bry seg om utseende, ha kort hår og flate hæler.
Dette er jo en fryktelig overfladisk stereotypi som bare mangler et eller annet om leppestift, ubarberte armhuler, og sexhat for å få innpass blant feministhaterene på Veggavisen. Dette er et bilde som passer svært dårlig på de feministbloggerene jeg har møtt ihvertfall.
Ser man på de mest markante feministbloggerene de siste årene, Drusilla, Fjordfitte og Mihoe, så er det vel egentlig slik at de tre ikke har så mye annet til felles enn at de har et høyt kunnskapsnivå, en skarp penn, og definerer seg selv som feminister. De er ellers uenige om en god del ting tror jeg.
Ja…de to av dem som jeg har møtt utmerker seg forresten også ved å være temmelig hotte.
Ellers så synes jeg feministbegrepet er det eneste som duger hvis man da mener at like rettigheter og muligheter for begge kjønn er riktig, og at det fortsatt er et stykke igjen å gå før man kommer dit. Det finnes rett og slett ikke noe alternativ. Alle er jo for likestilling hvis du spør dem.
Hvis man er for likestilling, erkjenner at vi ikke har det enda, men nekter å kalle seg feminist på grunn av navnet, så føler jeg det blir litt sånn som at man er for en velferdsstat og en ansvarlig økonomisk politikk, men ønsker litt skattelette, og litt flere private løsninger enn med de rød-grønne, men man kan ikke stemme Høyre fordi navnet sier at de er til Høyre, mens de egentlig er et sentrumsparti?
Okay…jeg har hatt bedre metaforer. Nå må jeg Tordenblogge.
Hjorthen
november 17, 2008
jeg kjenner at jeg er litt enig med hjorthen, jeg var bare for lat til å formulere det. sinna feministbloggere med simone de beauvoir-sitater og flate sko? jeg har ikke støtt på dem, i alle fall
angående båssetting av denne bloggen: jeg ville kalt deg en samfunnsblogger.
vaarloek
november 17, 2008
Oi – her er det iallfall et en liten håndfull diskusjoner som går parallellt.
- hva er en feminist?
- har vi likestilling eller ikke? Ev. har vi behov for feminisme fremdeles?
- hvorfor blir ikke Minneapolise (eller blir hun, men merker det ikke selv) plassert i “feministhylla”?
Jeg synes vel egentlig det er de to første spørsmålene som er mest universelt interessante. Og som Hjorten beører her
“Hvis man er for likestilling, erkjenner at vi ikke har det enda, men nekter å kalle seg feminist på grunn av navnet, så føler jeg det blir litt sånn som at man er for en velferdsstat og en ansvarlig økonomisk politikk, men ønsker litt skattelette, og litt flere private løsninger enn med de rød-grønne, men man kan ikke stemme Høyre fordi navnet sier at de er til Høyre, mens de egentlig er et sentrumsparti?”
Jeg liker ikke uttrykket feminist fordi det i mine ører høres ut som “for kvinner”. Jeg er ikke for kvinner – jeg er for likhet i betydningen like rettigheter og likt ansvar. I min helt personlige definisjon vil det si at jeg ikke bare mener at vi kan kvotere kvinner inn i styrerom, men også menn inn i barnehagen. I mine ører er det riktig at vi har et likestillingsombud, ikke et feministombud.
I min ordbok er det rett og slett ikke samme sak å kjempe kvinnekamp som å kjempe for likestilling. I det første uttrykket ligger det en mulighet for diskriminering som jeg ikke ser i det andre.
smgj
november 18, 2008
surpompen
: Jeg mener ikke at noen spesielle ekskluderer noen som helst fra utrykket, jeg bare påpeker at som helhet så blir det brukt veldig mye, det skal nesten godt gjøre å være jente med mening uten å bli kallet feministblogger. Likevel er der noen som alltid kommer unna, og jeg synes det er interessant. Og jeg må også påpeke at jeg aldri har trodd at jeg er for “hott” til å bli kalt feminist, det var ikke poenget. Men du sier at “de to som jeg har møtt”, noe som betyr at du ikke ante før du møtte dem (altså ved å se på bloggen). Jeg har observert at det er lettere å bli kalt feminist om man har en mindre personlig/mer anonym layout på bloggen. Det er ikke det samme som å være hott eller ikke.
Og hvordan en feminist helst skal være var observasjon av hva mange går etter når de bestemmer hvem som er feminist eller ikke. Absolutt ikke min definisjon av en feminist. Feministiske bloggere er jo som regel blant mine absolutte favoritter, jeg har ikke noe imot feminister, heller tvert imot. Jeg er ikke så glad i ordet, men jeg liker den egentlige definisjonen, og skulle ønske vi hadde et annet ord som både betydde og ble oppfattet som det samme.
Interessant metafor, selv om den kanskje ikke er av de beste, jeg kunne nemlig funnet på å stemt høyre, men blåblogger er jeg ikke
minneapolise
november 18, 2008
vaarloek og hjorten: Jeg og delirium er ikke samme person. Og igjen, det er forskjell på hva jeg har inntrykk av at folk karakteriserer feminister etter, og hva jeg mener en feminist er. Stor forskjell, ellers hadde jeg ikke brydd meg. Jeg har et positivt inntrykk av feminister, men jeg synes at folk utnevner andre som feminister på feil grunnlag ofte.
minneapolise
november 18, 2008
smgj: Jess, jeg er mye enig med deg der. Jeg liker også at vi har et likestillingsombud fremfor et feminismeombud.
minneapolise
november 18, 2008
[...] debatt som involverer Mihoe, Saccarina, Fr. Martinsen, Minneapolise og Hjorthen? Det er sannsynligvis verd å få med seg. Med et forenklende penselstrøk oppsummerer [...]
| indregard.no
november 18, 2008
Hurra Hjothen!
Jeg er en feminist, en feministblogger, jeg digger Simone de Beavoir og kan gjerne sitere henne når det passer, jeg digger også Drusilla, Mihoe og Fjordfitte (og Minneapolise og SerendipityCat) selv om jeg ofte er uenig med dem…og grunnen til det er at likestilling er en liten øy i et enormt hav av sexisme. Nesten hele verden er hetero med mannen øverst. Kvinner mishandles, underernæres, får mindre legehjelp, mindre utdannelse, mindre penger og mindre frihet enn sine brødre og ektemenn over nesten hele kloden. I Oslo finnes det kvinner som lever i egne samfunn noe nært kjønnsapartheid, kvinner som lider fordi de ikke får lov til å gå ut på verandaen med bare armer så de får nok d-vitaminer. Jeg er gift med en feminist. Jeg har det fett som griser i søla. Jeg tar en ledelsesutdanning, er svær i kjeften og har stort sett lest nok til å få de fleste bøller til å skamme seg – jeg er ikke feminist for min del. Ikke så veldig mye i alle fall. Ikke så mye nå lenge i alle fall – for jeg har vært kristen, trodd på kvinnelig underordning, jeg har vært sekretær og blitt behandlet som ryddepike, jeg har fått porno plassert på maskinen min av kolleger som syntes det var så gøyalt at eneste dama på jobb ble hissig, jeg har blitt skjelt ut av sjefen min fordi det var ingen vits å ansette ei dame hvis hun skulle være like rotete som mannfolka…så kanskje er jeg feminist for vår skyld. Fordi jeg kunne vært hvem som helst og fordi jeg har nesten vært det…
Arachne
november 18, 2008
smgj: Nå sa du alt det jeg har forsøkt å få sagt de siste dagene, men ikke greid å si klart nok. Takk! Jeg har lyst til å kysse deg hundre ganger, men jeg nøyer meg med å si tusen tusen takk!
kamikaze
november 18, 2008
minneapolise: ja, ser det naa, ble litt mange og lange kommentarer aa holde styr paa!
har re-lest posten din, og ville bare kommentere en ting:
Og med den friheten gir jeg meg selv lov til å bare være meg. Jeg har det gøy med sminke, jeg går i kjoler og skjørt, når jeg har tid synes jeg det er kjempemoro å skulle pynte seg. Samtidig er jeg fortsatt like uinteressert i baksnakking og intriger, jeg klikker fortsatt best med enten gutter eller jenter som ikke er typiske jentejenter, og jeg bryr meg null om hvordan jeg ser ut når jeg har viktigere ting å bruke tiden på.
jeg er all for friheten til aa vaere seg selv, men jeg skjoenner ikke helt hvorfor det er noedvendig aa poengtere at man klikker best med gutter eller ikke-jentete jenter (og de fleste jenter er naa ganske ikke-jentete etter min erfaring. i alle fall straks de bikker over fjorten). hvorfor man, som kvinne, foeler et behov for aa fraskrive seg det som regnes som typisk kvinnelig/jentete, naar det strengt tatt bare er et bilde vi har skapt av hva kvinner skal vaere, eller ER.
saccarina hadde et poengtert innlegg om det naa nettopp. men det har du kanskje allerede sett, siden hun linket hit?
vaarloek
november 18, 2008
vaarloek: Saccarina har et godt poeng der, og jeg er langt på vei enig med henne. Samtidig bor jeg i et land hvor det er mye større press på å passe inn i en rolle etter kjønn, og hvor det er mye mer jente-jenter og gutte-gutter, og jeg merker at jeg ikke passer helt inn i noen av delene. Jeg savner Norge med midt-menneskene, selv om de finnes her også. Jeg vet ikke noen annen måte å forklare personer som passer godt inn i kjønnsboksen sin enn å si jente-jente eller gutte-gutt. Men jeg synes ikke det er noe bedre å være gutte-gutt enn jente-jente, jeg faller nok litt nærmere dem (merker det når college vennegjengen til kjæresten samles noen ganger, og de deler inn i jenter og gutter. Jeg er først med jentene, til jeg ikke takler det lenger, så henger jeg med guttene, men føler meg ikke helt med der heller). Anyway, jeg kommer best ut av det med mennesker som ikke er for opptatt av å skulle passe inn i ene eller andre kjønnet var det jeg skulle frem til. Noen er naturlig en av delene, det synes jeg er greiere å forholde meg til. Det er nok uheldig at man forklarer andre med i “jentete” eller “guttete”, men det blir fort mye detaljer å forklare hvis ikke kanskje? Jeg vet ikke…
minneapolise
november 18, 2008
[...] on november 18, 2008. Filed under: Politikk/Samfunn | Tags: feminisme, feminist, kvinnelighet | Forrige post førte til debatt, som jeg ikke har hatt tid til å gå helt igjennom før nå. Det har dukket opp [...]
Feminisme del II « Minneapolise
november 18, 2008
[...] Enhver likhet mellom dialogen min og noe Ibsen har skrevet er en *host* ren tilfeldighet. Takk til Minneapolise, Minneapolise igjen, Saccarina, Saccarina igjen, Mihoe, SerendipityCat, Beates Rasteplass Fr. [...]
Revolusjonært roteloft » Virrvarr batler feministbøygen
november 19, 2008
minneapolise: aha, skjoenner. det er alltid disse ordene som skaper saa mye vanskeligheter, eh. tror nok jeg er ganske enig med deg etter den forklaringen.
vaarloek
november 19, 2008
[...] fikk med meg feminismedebatten som startet hos Minneapolise. Den så jeg ikke før i dag, og jeg har raskt lest noen av innleggene hennes hovedinnlegg var [...]
Hvorfor jeg blogger så mye akkurat nå
november 19, 2008
[...] du sint hvis jeg sier at jeg trodde du så på deg selv som feminist, før jeg leste dine tanker om feminisme i bloggerbyen. Men for å være ærlig, og det skal man jo være, spiller det liten rolle. Du gjør jobben [...]
Feminist? Sho nuff! « Kvinnekonger
november 20, 2008
[...] det ikke morsomt at antagonistene i denne debatten demonstrerer med all tydelighet behovet for det de selv mener er passé? [...]
Usikker sex | indregard.no
november 20, 2008
[...] prøvde meg med en metafor borte hos Minneapolise i forbindelse med den pågående feminismedebatten her om dagen, noe med å ikke kunne stemme på [...]
Får vel skrive noe om feminisme jeg også da
november 20, 2008
Åj, var det HER alle feministpostene kom fra!
Syltegeek
november 20, 2008
[...] Feminisme i bloggerbyen, 15. [...]
Tiramteatret » Bloggarkiv » Skal det være en klisje?
november 21, 2008